Noe helt unikt i ferd med å skje (in Norwegian)

Vi mennesker forandrer planeten. Havet i Arktis absorberer CO2 og innen utgangen av dette århundret vil havet være dobbelt så surt.
Verdenshavene blir surere. Havforsuringen kommer som resultat av at havene tar opp store mengder CO2 fra menneskelig aktivitet.

Treårig utredningsarbeid
Arctic Monitoring and Assessment Programme (AMAP), en arbeidsgruppe i Arktisk Råd, har engasjert en internasjonal forskergruppe til å gjennomføre den første omfattende utredningen av havforsuringen i Arktis. Nå presenteres resultatene av et treårig utredningsarbeid under konferansen AMAP International Conference on Arctic Ocean Acidification i Bergen.
Mange påvirkninger på marine økosystemer
De siste 200 årene har gjennomsnittlig surhet i havoverflaten økt med omkring 30 prosent på verdensbasis. Havet i Arktis er spesielt sårbart. CO2 tas raskere opp i kaldt vann, og den økende tilførselen av ferskvann som tilføres havet i Arktis fra elver og issmelting, reduserer den kapasiteten havet i regionen har til å nøytralisere forsuringen.
– Mange endringer kan skje i de arktiske marine økosystemene og i geokjemiske systemer. Tradisjonelt har endringene dreid seg om oppvarming, ferskere vann og endringer i næringstilførselen. Nå har vi imidlertid det vi kan kalle A new kid on the block, nemlig havforsuring, sier seniorforsker Richard Bellerby ved Norsk institutt forvannforskning (NIVA)
Havets evne til å ta opp CO2 fra atmosfæren er dramatisk redusert. Den CO2en so allerede er i atmosfæren vil sammen med CO2 som vi slipper ut de kommende tiårene gjør at havforsuring blir et globalt problem.
– Havet har gjort klimaet en stor tjeneste de siste 200 årene ved å ha evne til å ta opp store mengder CO2. Havet har tatt opp 50 prosent av den CO2en vi har sluppet ut, og tar ennå opp om lag 25 prosent av den CO2en vi slipper ut, sier Bellerby.
Mennesket endrer planeten
I sentrale deler av havet i Arktis er havforsuringen spesielt omfattende. Havforsuring registreres på målestasjoner i regionen, og det er spesielt overflatevann som blir surere. Siden de marine næringskjedene i Arktis er relativt enkle, blir de marine økosystemene sårbare overfor endringer når ytre faktorer påvirker nøkkelarter.
– Noe helt unikt er i ferd med å skje. Dette er første gang at vi mennesker faktisk endrer hele planeten, vi forsurer hele havet. Og den mest optimistiske spådommen er at innen noen få tiår, innen enden av dette århundret, vil havet være dobbelt så surt. Vi vet også at dette kan skje enda raskere i Arktis. Så tusenkronerspørsmålet blir da hvilke konsekvenser havforsuringen vil få for de arktiske artene, økosystemene og de oppgavene de har, sier forsker Sam Dupont ved Universitetet i Gøteborg.
Marine organismer påvirkes
Marine økosystemer i Arktis vil svært sannsynlig oppleve vesentlige endringer på grunn av havforsuring. Forskningen er imidlertid begrenset. Likevel gir gjennomførte studier – sammenholdt med studier i andre områder – grunn til bekymring for at organismer – fra plankton til fisk – kan bli påvirket av havforsuringen direkte eller indirekte.
– Ett eksempel på mulig utryddelse av arter er slangestjerne. Hvis du utsetter eggene til denne arten for de forsuringen som vi kan forvente innen få tiår, dør de alle sammen innen få dager. Og hvis vi ikke bryr oss om akkurat denne arten, er det slik at hvis den forsvinner, så påvirker dette andre arter, de artene som lever av slangestjerna. Forskere tror at liknende effekter kan inntreffe i Arktis og at de kan bli enda verre i denne regionen, sier Sam Dupont.
Mennesker blir påvirket
Når marine økosystemer påvirkes, vil dette også ha konsekvenser for mennesker. Havforsuringen i Arktis kan komme til å påvirke det kommersielle fisket som er viktig for økonomiene i nord – og den kan påvirke marine ressurser som er viktige for urfolk i Arktis.
– Endringer i havet vil påvirke livet i Arktis på mange måter, først og fremst gjennom økonomien. Når det er mindre fisk, vil de som lever av fiske bli påvirket, det samme gjelder industrien som igjen er avhengig av fisket, sier professor Rashid Sumaila ved Fisheries Economics Research Unit ved University of Columbia.
Den arktiske kulturen vil påvirkes, siden folk i Arktis og tradisjonene deres er knyttet til miljøet på mange forskjellige måter.
– Vi vil også merke en påvirkning på turisme og friluftslivet. Folk kommer fra hele verden for å se dyrelivet i havet i Arktis. Disse vil bli påvirket av endringene. Dersom det ikke er noen dyr å se på, kommer ingen. Dette vil ha betydning for livet til folk i Arktis, sier Rashid Sumaila.
Råd til beslutningstakere
The Arctic Monitoring and Assessment Programme (AMAP) er en arbeidsgruppe i Arktisk Råd. AMAP har som mandat å overvåke og utrede tilstanden i Arktis – med tanke på forurensning og klimaendringer. Dette gjøres ved å dokumentere nivåer og trender, ulike prosesser og effekter på økosystemer og mennesker. AMAP gir råd om hvordan beslutningstakere kan redusere truslene mot miljøet i Arktis. Det er AMAPs mål å sørge for god, troverdig og forskningsbasert informasjon til politikere og beslutningstakere.

Utredningen Arctic Ocean Acidification assessment og tilhørende anbefalinger til beslutningstakere blir presentert for Arktisk Råds ministermøte i Kiruna 15. mai.

CICERO Senter for klimaforskning, 6 May 2013. Article.


  • Reset

Subscribe

OA-ICC Highlights


%d bloggers like this: