Med havdata fra ICOS kan vi overvåke og se utviklingen av havforsuring over tid. Dette er viktig ikke bare for oss forskere, men også for myndigheter og lokalsamfunn.
Det sier forsker Ingunn Skjelvan i Uni Research Klima.
Miljødirektoratet og ICOS Norge inviterte til samarbeidsmøte mellom forskningen og forvaltningen tirsdag 12. juni.
ICOS (Integrated Carbon Observing System) er et europeisk målenettverk for å overvåke utslipp av drivhusgasser. Temaet på møtet i Oslo var kunnskapsarbeid og kunnskapsbehov, der målet er å gjøre forskere og forvaltning bedre i stand til å samarbeide om å benytte kunnskapen som produseres i ICOS-nettverket.
Forsker Ingunn Skjelvan ved Uni Research Klima og Bjerknessenteret var blant dem som holdt innlegg på møtet. Hun forsker på havforsuring i både hav og fjorder, og snakket om brukerperspektiv av ICOS data i havforsuringsforskningen.
– Noe av det unike med målenettverket til ICOS, som gjør det spesielt, er at man kan lage lokale og regionale karbonkart, sier Skjelvan.
Hun viste blant annet fram data fra et måleinstrument som står på lasteskip i trafikk mellom Danmark og Grønland.
– Måleren om bord i dette skipet måler overflateinnhold av CO2, og dette kan regnes om til pH-verdi for å vise endringer i Nordatlanteren mellom Europa og Grønland over år og sesonger, sier Skjelvan.Havforsuring et er ett av bruksområdene til ICOS-data, men dataene brukes også til andre ting; f.eks. kart over hvor CO2 blir tatt opp i havet og hvor det slippes ut fra hav til atmosfære.
ICOS-dataene benyttes både i forskningsartikler og i rapporter, og for eksempel Miljødirektoratet skriver årlige havforsuringsrapporter som kan brukes til innspill til forvaltningsplaner. ICOS-data har blitt brukt som innspill til disse rapportene.
ICOS-nettverket ble startet opp av det Europeiske forskningsrådet i 2008 med målenettverk i atmosfære og på land, mens havovervåkningen kom med i nettverket i 2010.
Forsuring av matfatet
Havet tar opp store mengder av CO2-utslippene i verden, men når havet blir surere svekkes denne evnen.
Blir havet for surt vil overlevelsesevnen til for eksempel korallrev og organismer med kalkskall bli betydelig svekket.
Dypvannskoraller, som det er rikelig av langs norskekysten, er matfatet til mange andre arter, deriblant fisk, og dermed kan eksistensgrunnlaget til en rekke små og større arter trues.
– Vi snakker om forsuring i en viktig del av det som også er matfatet til oss mennesker, og det er nødvendig å få mer kunnskap om dette, har Skjelvan uttalt tidligere.
Norge driver målesystem på i alt fire båter i ICOS. Flere linjer var etablert en del år før nettverket ble etablert, deriblant nordsjølinjen som har vært operativ siden 2005, en linje mellom Danmark og Grønland som har eksistert siden 2004, og forskningsskipet G.O.Sars som har målt CO2 siden 2003.
– Endringer i for eksempel havforsuring er ikke så lett å få øye på hvis man ikke har lange tidsserier. Det er viktig å ha en langsiktighet i dette arbeidet. Data vi har målt på Geofysisk institutt på UiB og hos Uni Research skriver seg tilbake til 1990-tallet, slik at vi har studier fra enkelte områder over tre dekader, sier Skjelvan.
Uni Research Klima, 12 June 2018. Press release.