En ny utredning om havforsuring i Arktis presenteres 6. mai 2013 under konferansen AMAP International Conference on Arctic Ocean Acidification i Bergen. Utredningen viser at verdenshavene blir surere. De siste 200 årene har gjennomsnittlig surhet i havoverflaten økt med omkring 30 prosent på verdensbasis, og Arktis er spesielt utsatt.
Havet i Arktis absorberer CO2. Dette fører til økt havforsuring – en varig nedgang i havets pH. Denne endringen påvirker marine økosystemer i Arktis, økosystemer som allerede er svekket av
stigende temperatur og smeltende havis.
Arctic Monitoring and Assessment Programme (AMAP), en arbeidsgruppe i Arktisk Råd, har engasjert en internasjonal forskergruppe til å gjennomføre den første omfattende utredningen av
havforsuringen i Arktis. Nå presenteres resultatene av et treårig utredningsarbeid.
Utredningen Arctic Ocean Acidification assessment og tilhørende anbefalinger til beslutningstakere blir presentert for Arktisk Råds ministermøte i Kiruna 15. mai. Nøkkelfunnene fra utredningen blir
presentert og diskutert under den internasjonale konferansen som arrangeres i Bergen 6.–8. mai 2013: AMAP International Conference on Arctic Ocean Acidification
Viktige funn:
- Verdenshavene blir surere. Havforsuringen kommer som resultat av at havene tar opp store mengder CO2 fra menneskelig aktivitet.
- De siste 200 årene har gjennomsnittlig surhet i havoverflaten økt med omkring 30 prosent på verdensbasis.
- Havet i Arktis er spesielt sårbart. CO2 tas raskere opp i kaldt vann, og den økende tilførselen av ferskvann som tilføres havet i Arktis fra elver og issmelting, reduserer den kapasiteten havet i regionen har til å nøytralisere forsuringen
- I sentrale deler av havet i Arktis er havforsuringen spesielt omfattende. Havforsuring registreres på målestasjoner i regionen, og det er spesielt overflatevann som blir surere.
- Siden de marine næringskjedene i Arktis er relativt enkle, blir de marine økosystemene sårbare overfor endringer når ytre faktorer påvirker nøkkelarter.
- Marine økosystemer i Arktis vil svært sannsynlig oppleve vesentlige endringer på grunn av havforsuring. Forskningen er imidlertid begrenset. Likevel gir gjennomførte studier – sammenholdt med studier i andre områder – grunn til bekymring for at organismer – fra plankton til fisk – kan bli påvirket av havforsuringen direkte eller indirekte.
- Når marine økosystemer påvirkes, vil dette også ha konsekvenser for mennesker. Havforsuringen i Arktis kan komme til å påvirke det kommersielle fisket som er viktig for økonomiene i nord – og den kan påvirke marine ressurser som er viktige for urfolk i Arktis.
PRESSEKONTAKTER | E-post | Telefon | |||
Arctic Ocean Acidification (AOA) pressekontakt under konferansen i Bergen | Jorunn Gran | jorunn.gran@cicero.oslo.no | +47 913 64 04 9 | ||
Spørsmål om havforsuring og kjemi | Richard Bellerby | richard.Bellerby@niva.no | +47 908 99 256 | ||
Leif Anderson | leifand@chem.gu.se | +46 (0) 31 786 9005 | |||
Spørsmål om havforsuring og biologiske effekter | Howard Browman | howard.browman@imr.no | +47 46 95 12 61 | ||
Sam Dupont | sam.dupont@bioenv.gu.se | +46 (0) 31 786 9531 | |||
Spørsmål om sosioøkonomiske påvirkninger | Rashid Sumaila | r.sumaila@fisheries.ubc.ca | +1 604 351 7406. |
Havsforskningsinstituttet, 6 May 2013. Press release and key findings.